Bokmålsordboka
oppasser, opp-passer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en opp-passer | opp-passeren | opp-passere | opp-passerne |
| en oppasser | oppasseren | oppassere | oppasserne |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- om eldre forhold: tjener
- i idrett: spiller som har som spesiell oppgave å ligge nær og dekke opp en motspiller;